Stiftelsen Anettes Gatebarnfond

Det Nytter - Desember 2011

2011-12-16T14:50:00.007+01:00

Gutta på internatet pynter til jul

CNSG tar utfordringene
Perioden etter at skoleverket tok over støtteundervisninga, har vært krevende for senteret. Ny strategisk plan er utarbeidet, og de har valgt disse hovedsatsingsområdene:
Lærlingordninga, internatet (Abrigo), assistert frihet for kriminell ungdom og dans og kampsport. Det jobbes stadig med å definere enkeltprosjekter for lokal finansiering.
Eksempel på resultater er at et apotek-firma har finansiert en ny bil (Honda CSV). Den supplerer folkevognbussen som vi har finansiert og som begynner å bli sliten. Et annet eksempel er at det statlige oljeselskapet Petrobras har bevilget 80 000 real (ca kr 250 000) til vedlikehold av bygningene, bl.a. til nytt tak i biblioteket og nytt golv i spisesalen.
Senteret er også fl inke til å utnytte samarbeidsmulighetene med skoleverket. For tida har internatet et samarbeid med et kurs for sosialarbeidere. Hjemmebesøk, individuell oppfølging og undervisning av guttene inngår i dette.
Vi vil også nevne matserveringa på senteret. Til tross for reduksjon i antall dagbarn på grunn av at skoletilbudet er vesentlig redusert, opprettholdes antall serverte måltider med mer enn 50 000 måltider pr år.

Det går fint på internatet
For tida bor det 10 gutter på internatet. Den nye lederen på internatet, Janaina, har kommet godt i gang. Hun ser ut til å ha guttenes tillit og samarbeider bra med bl.a. tidligere husfar Osorio og medhjelper Melo.
Pengene fra Lunde gjorde det mulig å fornye og komplettere kjøkkensutstyret. Dette er bare en liten del av det som ble kjøpt inn.
Alle guttene får nå systematisk medisinsk oppfølging og tannbehandling, også eksperthjelp fra f. eks psykolog, om det er behov. Tilbakeføring til familie er et viktig mål for arbeidet på internatet. Fire gutter har i det siste fl yttet tilbake til familie.
Det arbeides også intenst for at de kan få seg passende utdanning og komme inn på arbeidsmarkedet. Alle gutten får nå 12 timer IKT-undervisning pr uke. Husfar Osorio har nå god medisinsk oppfølging, og helsen hans tillater at han stort sett kan være daglig på senteret. Han arbeider aktivt for at guttene kan delta i kulturelle aktiviteter, noe som er viktig for sosialisering av guttene og for kulturen i vid forstand på
internatet. Et av Osorios ansvarområder er bakingen av brød, slik at senteret har ferskt brød hver dag.
De årlige ”Operasjon gatebarn” ved Lunde vidaregåande skule har hatt svært stor betydning for tilbudet til guttene på internatet. Resultatet av aksjonen i skoleåret 2010- 2011, kr 43 500, ble brukt til å kjøpe inn PC, DVD, TV, kamera og kjøkkenutstyr.

Breno bor på Abrigo
Breno er 16 år og har bodd på senteret i 4 år. Før dette bodde han
på et senter for funksjonshemmede. Han ble forlatt som baby, og det er derfor ikke kjent hvem som er
foreldrene hans, og han har således ingen familiekontakt. Han var veldig mye for seg selv i starten.Breno liker å lese aviser, særlig sportsnyheter, og han liker også å høre nyheter på radio. Han går på offentlig skole og deltar på senterets IT-kurs. Breno utmerker seg nå i klassen og han får skryt av læreren sin. Til tross for sine begrensinger har denne gutten store muligheter til å utvikle seg både sosialt og mot en yrkeskarriere.

Rodrigo, tidligere internatgutt
Vi har mottatt et brev fra Rodrigo Fabio Balbi Saraiva. Han var daglig på senteret fra han var 7 til 12 år og bodde på internatet fra han var 12 til 22 år. Rodrigo er nå 32 år. Han er utdannet psykolog og spesialist i helseadministrasjon, og han er ansatt på et sykehus.
Han skriver: ”Av hele mitt hjerte kan jeg si at mitt forhold til senteret er preget av kjærlighet og evig takknemlighet.. Respekt for andre, kjærlighet til de som er på skyggesiden, det å dele med andre og
å vie sitt liv til en god sak, alt dette har jeg lært på senteret.”

Han uttrykker stor respekt for alle de som har viet deler av sitt liv til innsats på senteret, og særlig til fader Pedro. Han skriver bl.a.: ”Jeg kan med sikkerhet si at fader Pedro var min ledestjerne. Han viste meg
vei og lærte meg å akseptere enkle mennesker, selv som de ikke har noe annet å tilby enn sin egen smerte. Han lærte meg å akseptere også den som ikke ser ut som andre og som ikke ser ut til å ønske hjelp. De fattige og desillusjonerte var hans favorittbarn. Jeg tror at dette er årsaken til at jeg ønsket å bli psykolog.” Han skriver: ”Jeg har så mange gode minner fra tida jeg levde på senteret, at jeg kunne skrive en hel bok. Jeg sier alltid: Jeg er ikke rik på materielle verdier, men det jeg er som person, skylder jeg senteret. Gud velsignet meg med denne ekstremt fruktbare perioden i mitt liv.” Han avslutter med å uttrykke takknemlighet for støtten til sosialsenteret fra Norge og sier at han selv er frukt av denne støtten.
Du kan lese hele brevet fra Rodrigo her:

Takk til alle!
Vi har nå støttet sosialsenteret i Amazonas i 15 år. Vi synes at vi har oppnådd mye i disse årene. Uten støtten fra alle våre givere og støttespillere hadde ikke dette vært mulig. Ett av målene våre er at det ikke skal være behov for vår støtte. Det er mye som peker i riktig retning for at sosialsenteret CSNSG i større grad kan stå på egne ben, men ennå er vi ikke helt der. I 2011 har vi overført kr 313 500, men inntektene våre tillater ikke et så høyt støttenivå over mange år.

Vi takker for all støtte i 2011 og ønsker alle en god jul!

Hilsen styret
Inger-Lise Bergan, Ola Dvergsdal, Einar Fagerås, Elise Fagerås, Svein Sannes
Marthinsen, Inge Midtbø.

Det Nytter - Juni 2011

2011-12-16T12:32:00.000+01:00

Virksomheten i 2010
Det har skjedd en positiv endring i brasiliansk skolevesen ved at ansvaret for spesialundervisning nå er pålagt den offentlige skolen. Det har ført til at offentlig støtte til hjelpeundervisning ved senteret vårt er falt bort og lærerne er blitt omplassert. Betydelige inntekter har blitt borte, og store omstillinger er nødvendig.

Hovedaktivitetene på senteret i 2010 var:

Internatet for 10-20 hjemløse gutter. Det bor også en familie på internatet som består av mor, 4 tenåringsjenter og en gutt.
Tilbud til eldre og unge mødre: 46 deltakere
Lærlingprogrammet med ca 360 lærlingplasser for unge som ikke har økonomi til å ta høyere utdanning.
Bibliotek med tilbud også til lokalsamfunnet.
Sosial oppfølging til unge og deres familier, støtteundervisning,IKT-kurs, dans, kampsport, fritidsaktiviteter for unge: Flere hundre har i større eller mindre grad mottatt et tilbud her.
Matservering til alle som er knyttet til senteret og fattige i lokalsamfunnet.
Antall serverte måltider: 50 000 – 100 000 .

Som alle vet, er NORADs støtte til prosjektet vårt nå slutt. I 2010 fikk vi kr 223 000 i private gaver, i tillegg kom renteinntekter på kr 20 000. Behovet for midler på senteret er imidlertid fortsatt stort, og vi valgte å ta av tidligere oppsparte midler, slik at samlet støtte i 2010 ble kr 350 000. Frivillige gaver er helt avgjørende for virksomheten vår. For 2010 nevner vi:

Dagsverksaksjon ved Lunde vidaregåande skule resulterte i kr 38 900.
Overskuddet av årets russerevy ved Bø vidaregåande skule på kr 23 197 gikk til stiftelsen.
Sauherad og Nes kantori arrangertekonsert 6.juni. Inntektene på kr 11 271 gikk til stiftelsen.
Konfirmantene i Bø hadde sin årlige aksjon for senteret, kakebasar ga kr 6 451.
Valen barnehage solgte kunst for kr 2 133 til inntekt for stiftelsen.

Det ble også i 2010 gjennomført en prosjektgjennomgang ved at styremeldlem Elise Fagerås besøkte senteret i desember. Hun reiste til senteret for egen regning og oppholdt seg der 3 uker. På denne måten har vi blitt oppdatert om aktivitet og utfordringer ved senteret, og Elise deltok i drøftinger av viktige problemstillinger knyttet til videre drift på senteret.

Det er krevende å drive CSNSG
Senteret har store utfordringer. I en periode har det vært dårlig med driftsmidler. Dette har ført til forsinkelser i utbetaling av lønninger, og flere har ikke fått lønnsutbetalinger i år. På et tidspunkt ble
strømmen stengt av fordi de ikke hadde kunne betale regningen.
Takket være gaver i form av mat, har både guttene på internatet og de andre fått mat som før. Det går imidlertid bedre nå, og pågangsmotet blant de ansatte er på topp.
Det arbeides nå med flere prosjekter for å skaffe penger: Oljeselskapet Petrobrás støtter et prosjekt som heter ”Reforma”, hvor de skal gjøre noe opprustning av bygningsmassen.
SEAS (Sekretariatet for statlig sosialstøtte) har et prosjekt for fattige i alle aldre. Det er videre utsikter til at Pecofarma /Coca Cola vil gi senteret en ny bil.
Folkevognbussen som Anettes gatebarnfond kjøpte for en del år siden, begynner å bli sliten og er kostbar i drift. De vil fortsatt bruke denne, men kun når det er flere som skal av gårde.

Studenter i praksis er viktige bidragsytere på senteret. Her får barna undervisning av en gruppe sykepleierstudenter. Student Luciana har nettopp avsluttet en masteroppgave om
senteret som har gitt nyttige innspill til driften.

Forholdet mellom kirka og senteret
Samarbeidet mellom senteret og den lokale katolske menigheten har vært en bærebjelke for driften av senteret. Kirka eier de bygningene senteret bruker, og Fader Pedro var både president i senteret og lokal prest. Nå har Pedro blitt pensjonist og har fått en liten leilighet på senteret. Vår prosjektleder gjennom mange år, Ademir, er nå president.
Overgang til ny prest, Mauro, har ikke vært uproblematisk. Senter og menighet opererte hver for seg, og presten hadde liten innsikt i senterets helhetige arbeid. Etter hvert ser det ut til at samarbeidet går bedre. Fader Mauro samler nå inn kollekt til Abrigo og hjelper til med matvarer.

Sosiale medier gjør kommunikasjon lettere og avstandene mindre.
Gatebarnfondet har en enkel hjemmeside www.gatebarnfondet.no. Her legger vi ut medlemsavisa og linker til våre støttespillere. På Facebook har Gatebarnfondets side over 400 tilhengere. Verden blir stadig mindre med sosiale medier. Etter at guttene på Abrigo fikk PC og nettilgang i vinter, har mange av dem fått seg profiler på Facebook, og vi har en del uformell og hyggelig kontakt.

Nytt om internatet Abrigo og husfar Osorio
Det bor nå 12 gutter på internatet. De sier at de har det bra, det skjer ofte litt lite, men de tøyser og har det gøy. I tillegg til skole har de behov for fritidsaktiviteter på samme måte som unge i vårt land. Økonomien og mangel på et naturlig familieliv setter imidlertid klare begrensninger. Elevene ved Lunde vidaregåande skule besluttet i år å gi overskuddet av ”Operasjon gatebarn” til guttene på internatet og ba om at guttene selv skulle bestemme hva pengene skulle brukes til. Svaret ble: En ny PC, skriver, TV, DVD, musikkanlegg,
kjøkkenutstyr og ventilator til soverommet.

Osorio, som har vært husfar for guttene på internatet i hele vår prosjektperiode, har nå fått avløsning. Den nye lederen heter Jamaine de Sousa. Hun er utdannet sosialarbeider med erfaring fra å jobbe med vanskeligstilte ungdommer og deres familier. Alle hilser henne velkommen og håper at hun vil føre arven fra Osorio videre. Osorio har gjort et helt livs innsats ved internatet, natt og dag, med miminumslønn. Vi har fra norsk side garantert for nødvendige midler til tilfredsstillende medisinsk oppfølging for han, noe han er svært takknemlig for. Vi må i denne forbindelse få føye til at det er svært kjærkommet å få øremerkede gaver til dette formålet. Osorio fortjener dette for den store innsatsen han har gjort i prosjektet vårt.
Guttene på internatet har det bra, men har ønsker som kan være vanskelige å oppfylle.

Ny leder på internatet Jamaine med
familie

Det Nytter - Desember 2010

2011-01-14T15:38:00.002+01:00

Et krevende år

2010 har vært et svært krevende år for de ansatte, med store endringer som gjør det vanskelig å opprettholde aktiviteter og lønne de ansatte. I slutten av 2009 fikk de vite at den statlige støtten til skoledriften i form av lønn til lærere, falt bort. Bakgrunnen for dette er en lov som pålegger det offentlige skoleverket å gi den type skoletilbud som senteret har hatt. Dette har ført til stort bortfall av inntekter og sterk nedbemanning. Nå har senteret fokus på følgende aktiviteter:

· Lærlingordningen

· Abrigo (internatet)

· Assistert frihet for kriminell ungdom

· Dans og kampsport

I 2011 vil internatdriften gå videre som før, og lærlingordningen fortsetter med 360 læreplasser. Det samme gjør aktivitetene med dans og kampsport. Assistert frihet for kriminell ungdom er en ny aktivitet. Lokaler er gjort klare med kontor, rom for private samtaler/konsultasjoner, møterom, toalett og minikjøkken. Fem personer skal jobbe med prosjektet (to er sosialassistenter, en psykolog) .

Internatet Abrigo og Osorio

I dag bor det 10 gutter her. Antallet varier etter behovet. På det meste har de tatt vare på 34 gutter, men de har nå normal kapasitet til 20. Vi har tidligere fortalt om husfar Osorio. Han har gjennom alle de årene vi har drevet prosjektet vårt, gjort en helt enestående god jobb for guttene.

Osorio har levd på minstelønn og har bodd på et lite rom på senteret i de 35 årene han har jobbet her. Nå har søsknene hans bygd et lite hus for han ca. 20 minutters reise fra senteret, hvor han kan trekke seg tilbake og slappe av. I de seinere årene har han fått store helseproblemer. Til tross for dette bor han fremdeles mesteparten av tiden på Abrigo som husfar. Fattige i Brasil har et særdeles dårlig helsetilbud. Osorio har derfor nå kommet i en svært vanskelig situasjon. Vi vil gjerne støtte han, trolig vil det skje ved at ei gruppe enkeltpersoner i Norge øremerker sine gaver til medisiner og sykehusbehandling for han, slik at han kan få den medisinske oppfølgingen han trenger. Han har gjort en fantastisk jobb for guttene på internatet i alle år og har fortjent all den støtte han kan få når han nå selv er syk.

Pepperkakehus til jul

Elise hadde med seg 6 kilo pepperkakedeig fra IKEA i kofferten fra Norge, og nå skulle det lages pepperkaker for første gang på Abrigo. Pepperkakedeig oppfører seg ganske annerledes i tropisk klima, men etter litt prøving og feiling var kjevler og pepperkakeformer i full sving. Mange av guttene likte å være pepperkakebakere og alle guttene likte å være pepperkakespisere. Denne julen har det blitt et stort pepperkakehus på Abrigo! Guttenes store gaveønske i år er ny PC!

En valp vokser opp på Abrigo

Husfar Osorio forteller at den lille hunden SanSao bare var en bitteliten valp da han ble funnet rett ved senteret, så liten at han fremdeles skulle vært hos sin mor i mange uker ennå. Det er ikke bare - bare å vokse opp på Abrigo. Det er en del herjing, og de kan ikke så mye om hund. Likevel får SanSao mye av det han trenger. Det er alltid noen å leke med, og han er aldri alene. Han får mat, vann og vaksiner. For guttene er hunden kjempeviktig. Mange av de voksne som jobber der, forteller om hvilken positiv utvikling de har sett på mange av guttene etter at SanSao kom til dem. I lang tid har det vært vanskelig å få Lucas (den yngre) til å være på senteret sammenhengende. Ofte har han stukket av i noen dager for så å komme tilbake. Men etter at valpen SanSao kom til Abrigo, har han ikke stukket av en eneste gang. Samspillet Lucas har med hunden, er helt spesielt.

Julebasar på Centro Social

Hver desember lager senteret i stand til et stort arrangement, ”Basar de Natal”, som betyr julebasar. Dette er en fest hvor alle de ansatte bidrar på hver sin måte. I dagene før har de pyntet hele bakgården, vasket og forberedt masse mat. Hele nabolaget inviteres, og det kommer hundrevis av mennesker. Capoeiragruppa og dansegruppene med hip hop og ballett viser frem sine ferdigheter. Folk får kjøpt grillmat, kaker og brus. Hovedattraksjonen er bingolotto, hvor hovedpremien er et kjøleskap. Festen drar inn en god sum penger, og dette skal brukes til å betale de lønningene som de ansatte ikke har fått i år på grunn av den dårlige økonomien.

Anettes gatebarnfond ønsker god jul til alle givere!

Etter snart 14 års engasjement på sosialsenteret i Manaus har vi fortsatt tro på at ”Det nytter”. Vi har bidratt til å gi flere tusen fattige barn og unge mat, omsorg og utdanning, og har skapt en bedre framtid for mange. Det er fortsatt store utfordringer her, og vi trenger mer enn noen gang støtte fra våre givere for å kunne fortsette arbeidet.

Takk for alle bidrag i 2010!

Hilsen for styret i Anettes gatebarnfond

Jan-Erik, Inger-Lise, Inge, Svein, Elise og Einar

Det Nytter Juni 2010

2010-08-30T22:02:00.000+02:00

Danseundervisning er ei av fritidsaktivitetene på senteret. Her er jentene frå nabolaget

Virksomheten i 2009 og planene framover

I 2009 støttet Anettes gatebarnfond sosialsenteret i Manaus med kr 435 000. Fondet mottok kr 154 000 i gaver fra støttemedlemmer og andre givere, renteinntektene utgjorde kr 20 000. NORAD støttet med kr 300 000. Anettes Gatebarnfonds egenkapital har passert 1 million kroner. Ettersom støtten fra NORAD nå faller bort, er egenkapitalen sikkerhet for at vi fortsatt kan bidra til å sikre driften ved sosialsenteret.

Internatet hadde i 2009 et normalt belegg på 20-30 hjemløse gutter. I tillegg rommer internatets underetasje en familie som består av ei mor med tre tenåringsjenter og en gutt.

Antall barn som fikk mat, skolegang og fritidstilbud var i 2009 som de foregående år:
200 – 250. Totalt ble det i 2009 servert ca 50 000 måltider på senteret. Senteret har lagt stor vekt på å oppnå lokal støtte til sitt arbeid. Dette har gitt resultater, og det mottar nå støtte fra ei rekke bedrifter og offentlige etater.

Lærlingprogrammet går fortsatt svært bra. Programmet gir opplæring innen kontorfag og er tilrettelagt for unge som ikke har økonomi til å ta høyere utdanning. Målsettingen er at alle guttene som bor på internatet, skal ha gjennomført denne opplæringen før de flytter ut 18 år gamle. I 2009 deltok 330 elever i opplæringen, og siden år 2000 har mer enn 2 500 gjennomført programmet. Opplæringen skjer i samarbeid med 41 bedrifter.

Nytt og positivt er at myndighetene har lagt om skoletilbudet til barn og unge. Barna i Manaus er nå sikret grunnskoleopplæring fra det offentlige. Dette fører til at skolevirksomheten ved senteret opphører. Yrkesopplæringen fortsetter imidlertid som før. Fortsatt er barn, unge og voksne i lokalsamfunnet målgruppen, og tilbudet vil omfatte sosiale aktiviteter, sport og fritidsaktiviteter i tillegg til matservering og internat.

Anettes gatebarnfond har gitt tilsagn om en samlet støtte på kr 315 000 i 2010. Nå utfordres givere og bidragsytere til skaffe disse pengene, slik at den opparbeidede egenkapital varer så lenge som mulig.
Styret i Anettes gatebarnfond takker alle givere og bidragsytere.

God sommer!

Hilsen
Inger-Lise Eriksrud Bergan, Einar Fagerås, Svein Sannes Marthinsen, Elise Fagerås,
Inge Midtbø og Jan-Erik Molteberg

Sommerkonsert til inntekt for Anettes gatebarnfond

Søndag 6. kl. 18.00 juni inviterer Nes kantori til sommerkonsert i Nes menighetshus på Gvarv. Kantoriet skal synge varierte korsanger, norske og svenske folketoner og nydelige korverk av Ødegaard, Lauridsen, og Copland. Det blir også fellessang.

Lise Mette Møllerbråten deltar med vakre norske, svenske og fi nske sanger, musikerne Trond Villa (fiolin), Janne Brudevik Villa (piano), Angelika Faber (bratsj), Hilde Ellingsen Grant (klarinett),
og Matthew McGowan (piano) framfører verk av Ravel, Mozart og Scott Joplin.
Inger-Lise Eriksrud Bergan, som er styreleder i kantoriet og styremedlem i fondet, sier at dirigent Roselyn lenge har ønsket å arrangere en konsert til inntekt for et veldedig formål. Valget falt på Anettes Gatebarnfond.
Kantoriet ønsker velkommen til konsert der det også blir gitt informasjon og vist bilder fra arbeidet i Manaus. Det blir servering av kaffe og kaker. Det er ikke inngangsbillett på denne konserten, men det vil bli tatt opp kollekt til Anettes Gatebarnfond.

Operasjon Gatebarn i regi av Lunde videregåande skule

Jørgen Gramstad er elev på elektrolinja ved
Lunde vg skule. Han samla inn 300 kr til
Operasjon gatebarn ved å vaske bil. En fi n jobb
i det gode været.

Lunde vidaregåande skule har arrangert dagsverksaksjonen ”Operasjon gatebarn” hvert år siden 2004. For å samle inn penger har elevene tatt på seg ulike oppgaver, det kan være arbeid som å vaske, rake, male osv. I alt har elevene på denne måten samlet inn kr 317 504 kr, og en ny aksjon er nå fullført.
Sentrale pådrivere i arbeidet har vært Inge Midtbø og Sigbjørn Siljan, som begge er lærere ved skolen. Inge har vært rådgiver for prosjektet. Han sier: Det som er fint med Operasjon gatebarn, er at det er lett å bli motivert når vi ser det flotte arbeidet som gjøres blant barn og unge på senteret. Vi er med på å støtte et arbeid der 100 % av det en samler inn kommer fram til de som trenger det.
Den største motivasjonsfaktoren har vært tilbakemeldinger og bilder som vi har fått fra senteret. Dette året har vi blant annet sett bilder fra den nye skolen, der støtten vår har gått til nytt bygg og inventar.

Medarbeidar med bistandserfaring

Ola Dvergsdal er frå eit småbruk i Jølster. Han var førsteamanuensis ved Høgskolen i Bø da Anettes gatebarnfond starta opp, og han har heile tida vore fagleg rådgjevar og konsulent på friviljug basis. Nesten kvart år har Ola og Einar reist til Brasil for å følgje opp prosjektet i Manaus, og saman har dei laga solide rapportar til NORAD. Ola kan portugisisk flytande og har i alle år hatt hovudansvaret for kommunikasjonen mellom Anettes gatebarnfond og Sosialsenteret. Ola har vore ein heilt nødvendig person i arbeidet i desse åra. Ola Dvergsdal er dr.scient. frå Landbrukshøgskolen på Ås. Han var 3 år som ekspert for NORAD i landbruksforvaltninga i Zambia, 3 år i Mosambik for svensk bistand og 3 år for finsk bistand frå 1999. Han har med andre ord deltatt i mange store prosjekt der han har lært mykje om utviklingsarbeid. Ola løftar fram kor viktig det er at dei lokale sjølve får utdanning, lærer å drive prosjektet og kjenner at dei eig prosjektet!

Dei må finne ut kva dei treng, medan vi støttar og hjelper dei. Dersom vi reiser ut og organiserer alt, klappar kanskje alt saman når vi reiser heim. I Manaus har Anettes gatebarnfond derfor lagt stor vekt på at det er dei lokale sjølve som skal ta avgjerder om strategi og innsats. Dei har skoen på, dei kjenner kor han trykkjer. Treng dei utvikling, utdanning og kurs, vil vi støtte og hjelpe.

Med små midlar har vi gitt kurs og opplæring som har endra situasjonen for fleire av leiarane og lærarane på Senteret, m.a. for prosjektleiaren, Ademir. Han har fått gå kurs som har gitt han høve til å bli konsulent for diverse prosjekt lokalt. Nokre lærarar har fått pedagogisk vidareutdanning, ein tidlegare internatgut har fått støtte til universitetsutdanning i pedagogikk, ei slumjente i sosialfag, capoeiralærarane har fått pedagogisk utdanning, mange har fått kortare kurs. Slik kan vi nemne opp eksempel på vellykka bistand.

Viktig for Ola er også at arbeidet drivast utan korrupsjon. På Senteret leverer dei no svært oversiktleg og nøye ført rekneskap, med originalbilag for kvart einaste oppdrag. Det gir innsyn og kontroll og ro for at pengane vi sender, blir brukt rett. Ola trivs særs godt i Brasil. Brasilianarar har høg kompetanse på å handsame folk, og mottakinga ein får ved senteret i Manaus er fantastisk. Unik er og den sterke viljen dei har til å stå på for Senteret. Nokre av dei tilsette har sjølve vokse opp der. Mange har gjort ein ueigennyttig innsats. Med glede ser vi at den lokale innsatsen har auka, mykje takka vere at den lokale kyrkjelyden som held til på Senteret, har tatt ansvar. Padre Pedro var leiar for både kyrkja og senteret, no har padre Mauro overtatt i kyrkjelyden. Når Ola skal seie noko om kva Anettes gatebarnfond har lykkast med, nemner han: - Vi har forbetra infra-strukturen, bygningar, elektri-sitetsforsyninga, skaffa utstyr og data. Vi har investert i enkeltpersonar, dei har blitt dyktigare.
Styret på senteret er nå organisert etter demokratiske prinsipp; dei diskuterer og kallar saman til møter. Før var dei diktert mykje ovanfrå. Ola nemner også dei forskjellige programma: snekkarverkstaden, yrkesopplæringa, internatet, fritidsaktivitetane, skolen, matserveringa, eldrearbeidet.

Ikkje minst har Anettes gatebarnfond blitt eit arbeid frå folk til folk. Det er etablert band mellom lokalsamfunn i Brasil og lokalsamfunn i Norge. Vi har ein liten organisasjon, der ingen midlar forsvinn i eit stort organisasjonsapparat.
Og sjølv har Ola fått gode venner i Manaus. Siste år var han på privat ferietur i båt med hengekøye oppover Amazonas saman med ein familie. Han er invitert på nytt, saman med andre i eigen familie. Det er kummerlege forhold, men ei utruleg oppleving. Det manglar ikkje på lyst til ny kontakt!

Det Nytter - Desember 2009

2010-08-30T21:29:00.001+02:00

Så blide blir gutta når de får gratis tørrmat – etter et sykkelarrangement på et privat universitet i Manaus. Det blir frakta med folkevogna, gitt i gave av gatebarnfondet. Universitetet er forresten tipp topp moderne, fem ganger større enn Høgskolen i Bø. Det er den store forskjellen på fattig og rik som er problemet i Brasil. Kontakten med et slikt universitet er gull verdt for senteret.

I Manaus er det pop å være fra Norge!
Ola og Svein fra styret var i oktober på besøk. Gjett om varm velkomst – i dobbel forstand!
Ærlige, trofaste tilsatte, barn som omfavna oss og ei sol som stekte på himmelen. Vi
intervjua mange om tilstanden. Der det er mennesker, er det også problem. De har også
sine. Men det rår ei god stemning på senteret. For oss er det viktigste: Barn blir tatt vare
på! De blir sett, kjenner trygghet, blir vist interesse, får mat og får utvikle seg.
Men utfordringer er det. Og av og til feilgrep. Som da de satte et tidligere brødrepar fra
internatet som husfar i Osorios sjukdomsperiode. De blei vist tillit – og svikta! Heldigvis
kom Osorio tilbake – og nonna Rosa. På nytt er det ro og trygghet hos gutta.

Husfar Osorio og internatet står for trygghet, mat og framtid. Fem barn i Selmas familie fra slummen bor på et lite rom her nå. Jessica er 16, Yasmin 12, Veronica 15, Ida 13 og Ewerton 7 år gamle. De er nydelige, intelligente unger som vi håper skal bli berga fra en vanskelig oppvekst til innordning og jobb i samfunnet når de vokser til. Anettes tantebarn, Maren, med god hjelp av bestemor Hildegun, har nå samla inn 60 000 kr til hus for dem. Men foreløpig er det tryggest å bo på senteret. Og de sjarmerer besøkende fra Norge i senk!

Det er utfordrende å jobbe med skakkjørte gategutter og barn som har opplevd overgrep. Jeg beundrer stabens omsorgsevne og utholdenhet. Det er så mange varme mennesker i Manaus. Vi gleder oss over bygninger som er velfungerende. Men enda har de mye å lære om isolasjon av kjøleanlegg med medfølgende fuktskader. Enda trenger de opprustning av bygninger. Det er så dyrt å være fattig!
Yrkesopplæringsprogrammet gleda oss enormt. Det har vært en suksess! Snart 2500 fattige ungdommer i jobb – fantastisk! Fritidstilbudene fungerer også kjempefi nt. Det foregår alltid noe på uteplassen på senteret om ettermiddagen og tidlig kveld. Bevegelse, dans, kroppsbeherskelse, styrke, leik – det er kjempeviktig å styrke både kropp og sjel.
Skoletilbudet er naturligvis også fundamentalt for de ca. 30 som går der. I det hele rekker våre penger utrulig langt i Brasil, og de er så takknemlige at det er reint fl aut. Vi blir behandla som grever, de passer på oss og stiller opp for oss. Så mange nydelige mennesker som vi har blitt glad i! Det er viktig med fortsatt støtte. Mye får de også lokalt, men det er ustabilt. Anettes Gatebarnfond har betydd redning og gitt stabilitet og gitt muligheter til utvikling. Vi er glad for 13 år med NORAD-støtte. De gir ikke mer nå. Men vi må gå videre, bare med våre egne midler. Men også de når langt, når ei vanlig månedslønn der nede er 1700-2000 kr.

Svein Sannes Marthinsen

Resultatet etter 13 års arbeid med NORAD-støtte
Vi har mottatt 5,0 mill i støtte fra NORAD, og har sjøl bidratt med 1,6 mill kr, i tillegg til en stor frivillig innsats. Målgruppa vår er fattige barn og unge i en sosial risikosituasjon.
Uten vårt prosjekt ville alternativet for de aller fl este vært et liv med omsorgssvikt, rusproblematikk og kriminalitet, og med små utsikter til å leve et verdig liv.
Viktig for oss har vært kompetanseoppbygging og organisasjonsutvikling på senteret. En stor del av kostnadene har vært knytta til drift og lønninger, men vi har også brukt mye på investeringer i bygninger og utstyr. Den største enkeltinvesteringa var rehabilitering av skolebygningen, inkl. kjøp av nytt inventar. Bygget hadde i utgangspunktet generelt
låg standard, hadde fuktproblemer og ble til slutt klart helsefarlig å bruke. Yrkesopplæring har stått sentralt i hele prosjektperioden, og vi er veldig stolt av resultatene. Det nåværende yrkesopplæringsprogrammet innen kontorfag kom i gang i 1999. Elevene som tas opp, kommer fra fattige familier som har ikke midler til å ta høyere utdanning.

På internatet er det nytt at en jentefamilie er inkorporert. Her står de fleste oppstilt kl. 6.30 til morgenritualet før frokost, som er drikke pluss et rundstykke eller to. Ikke akkurat norsk næringskost! Nonna Rosa leder seansen med fast hand. Hun bor på et rom på internatet, Osorio på et anna lite rom, og de to utfyller hverandre utmerket. Rosa er et nært kontaktledd til kirka og menighetslivet på senteret. Osorio er sjølve kontinuiteten fra sin egen oppvekst på senteret, og han er godheta sjøl. Spiserommet er pussa flott opp med penger fra Lunde videregående skole!

De viktigste resultatene kan summeres opp slik:

Det er servert totalt nær 2,5 mill måltider, herav ca 1 mill varme måltider. Dette inkluderer alle måltider for både barn og unge, medarbeidere og folk utenfra
2179 unge har gjennomført yrkesopplæringsprogram innen kontorfag. Det er inngått samarbeidsavtale med 41 bedrifter. Utdanninga er gjort relevant og er langt på veg finansiert av bedriftene.
30-50 unge har fått noe yrkesopplæring innen snekkerfag, elektrikerfag, rørleggerfag og frisørfag.
Gjennomsnittlig 216 barn i en sosial risikosituasjon har i disse åra hatt dagtilbud som omfatter spesialundervisning opp til ungdomsskolenivå, mat, fritidstilbud og sosial oppfølging, inkl. oppfølging av familiene.
Gjennomsnittlig 34 gutter har årlig bodd på internatet. Botida har variert fra noen måneder til 13 år.
Det er etablert nye tilbud: Fritidstilbudet ”Lek og lær”, capoeira, Jui-jutsj, bibliotek, bakerivirksomhet og butikk for opplæring med litt inntekt.
Senterets bygningsmasse og infrastruktur er forbedra. Skolebygningen har gjennomgått omfattende rehabilitering.

Vi tar også med at:

Folk i nabolaget har fått tilgang til bibliotek. Det er helse- og fritidstilbud for eldre.
Folk i en vanskelig situasjon har fått mat og anna hjelp.
Senteret har vært arbeidsplass for anslagsvis 250 årsverk.
Senteret har utvikla samarbeidsrelasjonene til lokalt næringsliv og offentlige myndigheter.

Det har i vesentlig grad styrka senterets framtidige finansieringsgrunnlag.
Det har også skjedd mye positivt her hjemme som har muliggjort prosjektet:

Dagsverksaksjon ved Lunde videregående skole hvert år fra 2002.
Bø-russen har gitt overskuddet av russerevyen og støtta stiftelsens arbeid en rekke ganger.
Lokalrevyer i Bø har 3 ganger gitt overskuddet til prosjektet.
Konfirmantene i Bø har hatt en årlige aksjon for senteret med ofring i kirka siden 1998.
Elevbedrifter og lignende har gitt overskudd til stiftelsens arbeid.
Grupper av barn har fl ere ganger arrangert loppemarked og basarer til inntekt for stiftelsen.
Temadager ved barneskoler, ungdomsskole med diverse aktiviteter for å samle inn
penger til prosjektet.
Barnehager har solgt barnekunst og lignende til inntekt for prosjektet.

Hva som ville skjedd uten vårt prosjekt? Den sentrale lederen i hele prosjektperioden, fader Pedro, sa i høst: ” Uten dere ville det trolig ikke vært noe sosialsenter her i dag”.

Vi takker for alle bidrag i året som er gått!
Nå er støtte fra Norad slutt, og vi er mer enn noen gang avhengig av private gaver for å kunne fortsette vårt arbeid.

Vi ønsker alle god jul og godt nytt år !
Hilsen styret
Inge, Svein, Inger-Lise, Jan-Erik, Elise og Einar

Mat er viktig! Noen får dagens eneste skikkelig næringsrike måltid på senteret. Omtrent 200 får mat hver dag, lunsj eller ettermiddagsmat. Anettes Gatebarnfond har bidratt og er gode å ha når andre kilder svikter, men nå har senteret greid å få så mye kontakt med lokale bedrifter og hjelpere at over 90 % av maten er gaver. Ikke minst den lokale kirka har vært aktiv med å skaffe givere.

Det Nytter - Juni 2009

2010-08-15T13:17:00.011+02:00

Skoleaktiviteter med nytt utstyr ogbøker til glede for mange!

To livshistorier fra Centro Sosial Nossa Senhora das Graças

Denne gang presenterer vi to personer som har vært ved sosialsenteret CSNSG helt fra starten av vårt engasjement i 1997. José Melo da Silva ( Melo) har bodd på gutteinternatet hele tiden og har vært assistent for husfar Osorio. Vi har lært han å kjenne som en blid og pålitelig kar.
Ana Celia Andrade kommer fra et vanskelig hjem i slummen. I mange år gikk hun og søsteren Elisabeth en time morgen og kveld mellom hjemmet og senteret. Vi gleder oss stort over at det går så bra med disse to, og det viser at arbeidet ved CSNSG nytter!

Min livshistorie

José Melo da Silva:
Jeg ble født i kommunen Careiro Castanho, i Lago do Purupuru /Amazonas. Familien min er veldig fattig, vi er 5 søsken (2 menn og 3 kvinner). I barndommen sultet jeg. Jeg hjalp faren min på gårdsbruket. Vi dyrket mais, manioka (kassava), poteter og bønner, men det var ikke tilstrekkelig til livets opphold for familien.
En dag spurte faren min om jeg ønsket å gå på skolen, og jeg svarte ja. 11 år gammel startet jeg på skolen i Purupuru.
I 1988, da jeg var 16 år, tok faren min meg med til internatet på CSNSG. Jeg startet i 5. klasse på skolen der, helt fra starten hjalp CSNSG meg med å gjennomføre grunnskolen og ungdomsskolen.
I 2006 fikk jeg anledning til å studere pedagogikk på Fakultetet. Jeg er takknemlig overfor CSNSG og det norske folk, som gjennom Anettes gatebarnfond hjalp meg med å finansiere studiene på Universitetet. I 2009 vil jeg fullføre mine pedagogikkstudier, og en gammel drøm blir virkelighet. Jeg takker Einar og hele teamet som jobber for Anettes gatebarnfond, og det norske folk.

Historien til Ana Celia Andrade

Foreldrene mine er skilt, og gjennom barndommen har jeg hatt mange vanskeligheter. Moren min lider av mental sykdom, som skyldes skade etter fødselen. Jeg har to søsken, Luis Henrique på 29 år og Elizabeth på 20 år. Det var mor som underholdt familien etter separasjonen, på den tiden jobbet hun som assistent i en offentlig etat. Det var av den grunn at jeg ble plassert i barnehage allerede da jeg var ett år gammel. Da jeg var 6 år, ble jeg innskrevet på CSNSG og gikk der om morgenen. På ettermiddagen gikk jeg på den statlige skolen “Nossa Senhora das Graças”.
I denne perioden ble CSNSG et tilfluktsted for meg. Moren min mishandlet meg mye, og jeg minnes alle de gangene Senteret hjalp meg med å overvinne problemene hjemme. Jeg studerte, lekte og lærte håndarbeid på en profesjonell måte. Jeg hadde Ana Lopes som lærer i hekling, og hun tok seg av oss som ei mor. Senere lærte jeg tekstilmaling av tante Eliene, veving av tante Maria og brodering av tante Odalice Almeida, “art” av tante Andréa, og i andre timer fikk jeg ekstra støtte i arbeidet med skolefag av tante Nasa.
Som tenåring ble jeg innskrevet som ung lærling ved hjelp av senteret og fikk mulighet til å jobbe som assistent i administrasjonen på SEMEF – Det kommunale finanskontoret. Samtidig var jeg instruktør i hekling og veving. I denne perioden ble moren min arbeidsledig, og søsknene mine hadde ikke samme muligheter som jeg. Jeg begynte å underholde familien min.
I dag jobber jeg på CSNSG som administrasjonsassistent på pedagogisk avdeling og hjelper til i klassen for barn på 4 og 5 år og mottar minimumslønn. Hver måned får jeg finansiell støtte for moren min og til å betale husleie til tante Maria Socorro, hvor jeg bor.
De problemene jeg hadde i barn- dommen, ble overvunnet og forstått. Jeg skjønner hvordan jeg har vokst som kvinne og i jobbsammenheng. Jeg har ennå ikke realisert ønsket om å studere ved universitetet. Men jeg er takknemlig overfor CSNSG og personene som utdannet meg og for det som jeg lærer hver dag på pedagogisk avdeling gjennom å jobbe sammen med dem og i møte med utdanningen.

Stiftelsen i 2008

Stiftelsens samlede inntekter i 2008 var kr 540 950. Gaver fra støttemedlemmer utgjorde kr 84 140, andre gaver utgjorde kr 156 809. Støtte til prosjekt og administrasjon fra NORAD var kr 300 000 og renteinntekter kr 44 071.
I 2008 overførte vi kr 371 500 til “Centro Sosial Nossa Senhora das Graças”. Stiftelsens egenkapital er nå kr 979 604. Vi regner ikke med å få støtte fra NORAD etter 2009, og egenkapitalen gjør at vi kan følge opp senteret med betydelig støtte i årene framover.

Ombygging av skolebygget ble sluttført i 2008. Antall barn som får mat, skolegang og fritidstilbud kan derfor nå igjen økes til det normale på ca 250. Gavene fra Lunde videregående skole og Bø skule (i 2007) ble brukt til innkjøp av inventar og utstyr til skolen. Gaven fra Lunde videregående skole ble brukt til innkjøp av utstyr til guttene på internatet, som i 2008 har hatt et normalt belegg på 20- 30 hjemløse gutter.

Et eget program på senteret tilbyr lærlingplass / - opplæring for unge innen kontorfag. I 2008 deltok 356 elever i opplæringen, og siden år 2000 har i alt 2179 nå gjennomført programmet. Opplæringen skjer i samarbeid med 41 bedrifter. Programmet er rettet mot ungdom fra fattige familier og har vist seg å være vellykket ved at en stor del skaffer seg jobb etter endt utdanning.
I tillegg til dette har tilbudet om sosionom- og psykologstøtte til de unge fortsatt også i 2008. Mattilbudet har nå blitt forbedret ved at senteret mottar betydelig støtte til dette fra lokale bedrifter.
Styret takker alle givere for gaver og engasjement ! Ikke minst takker vi vår gode hjelper Ola Dvergsdal!

Hilsen styret
Inge Midtbø, Elise Fagerås, Inger-Lise Eriksrud Bergan, Svein Sannes Marthinsen, Einar Fagerås.

Det Nytter - Desember 2008

2010-08-15T12:56:00.000+02:00

En ekstra julegave til mat for fattige barn?

Vi vil takke alle som har gitt bidrag til Anettes gatebarnfond i året som har gått!

Dere skal vite at alt kommer godt med til den daglige driften på senteret. Uansett hvilke tiltak som blir satt i gang, er målet å gi barn og ungdom som har tilhørighet til sentret, en bedre hverdag – noe vi vet med sikkerhet skjer gjennom midler fra oss.

Vi har i en periode lagt vekt på investeringer til vedlikehold av bygninger og kompetansehevende tiltak blant de som jobber på sentret. Vi ser nå et økende behov for at vi går inn og bidrar til at barna og ungdommen på sentret for nok og næringsrik mat.

Ca. 50 000 måltider i året på senteret betyr mye for mange fattige barn. Maten koster mye penger og lokale myndigheter skal i prinsippet bevilge midler til dette. I flere år har det nå vært problemer med å få pengene i tide.

De har derfor lånt fra andre tiltak som skulle vært gjennomført, og det er gjort omprioriteringer undervegs for å skaffe mat.

I de første månedene i 2008 ble matbudsjettet redusert til et minimum, og barna måtte stort sett greie seg med bønner og ris. Vi blir lett enige om at det er en skam at slikt skjer!

Anettes gatebarnfond ønsker nå å sette av ekstra midler som kan brukes nettopp til mat når det måtte være særlig behov.

For 3-5 kr kan vi mette et sultent barn!

Blir du med på å støtte dette?

Produksjon av bakerivarer

Bakeriet er bygd opp ved bidrag fra Anettes gatebarnfond og det statlige oljeselskapet Petrobras.
En profesjonell baker er nå knyttet til virksomheten, og de er nå i ferd med å starte salg i stort til lokale bedrifter. Det er vanskelig for et sosialsenter å få til inntektsgivende virksomhet, men kanskje de nå kan lykkes litt med det, i tillegg til at mange barn kan få bedre mat.

Luzia leder yrkesopplæringen

Luzia er omsorgsperson med sto O på senteret.
Her er hun sammen med en gutt som nylig er blitt elev på senteret. Han kommer fra svært fattige kår og har levd på svært enkel mat. Luzia følger han opp med rikelig og ekstra næringsrik mat. Luzia er leder av lærlingprogrammet, hun driver også en liten klinikk for velvære og alternativ medisin sammen med en venninne.

Luzia har et øye for mye av det som skjer på senteret og ”ser” de fleste. Dersom noen lider av en eller annen plage, er hun rask med å tilby sin egen alternative behandling, og hun bidrar til å finne en løsning både på materielle og sosiale behov.

Således betyr hun mye for både barn, unge og ansatte på senteret. Hun er den eneste av de ansatte som kan sies å tilhøre middelklassen. Mannen hennes er advokat og de to barna er henholdsvis lege og økonom.

Som leder av lærlingprogrammet har hun gjort en utrolig flott jobb. De ca. 500 unge fra fattige familier som til en hver tid er i opplæring, får mulighet til en respektabel jobb, og flere tusen på venteliste viser at dette er populært.

Nylig fikk programmet stor omtale i en av byens aviser, og representanter for lokale myndigheter roste programmet. Her har senteret oppnådd resultater som også vi i Norge kan være stolte av!

Fysisk trening er viktig på senteret.
Dans og musikk, Jui-jutsi og capoeira er en del av hverdagen. Betong-underlag og bare føtter er ikke til hinder for avanserte akrobatiske øvelser!

Senteret har i 2008 mottatt kr 662 000 fra oss.

Pengene går bl.a. til oppussing av skolebygningen, strøm, mat, pedagogiske leker, lekeapparater/ spill, utstyr til internatet, transport og lønninger.

Pengene blir etter vår oppfatning utnyttet usedvanlig godt.

I vårt prosjekt er det ingen korrupsjon og ingen blir beriket!

Styret i Anettes gatebarnfond vil ønske alle støttemedlemmer

God Jul og et Godt Nyttår!

Ikke noe å si på kontakten mellom elev og lærer Margarida!