Stiftelsen Anettes gatebarnfond er en humanitær hjelpeorganisasjon lokalisert i Bø i Telemark. Det primære formålet er å hjelpe gatebarn til en trygg tilværelse. Alle midlene går uavkortet til gatebarn og fattige barn i Brasil, ingenting går til honorarer i Norge. Vi baserer oss på frivillig innsats og har derfor helt minimale administrasjonskostnader. NORAD støttet stiftelsen fra 1997 til 2010.

Vi gir hjelp til selvhjelp! Gaver til oss kommer helt frem!

Det Nytter - Desember 2009

Så blide blir gutta når de får gratis tørrmat – etter et sykkelarrangement på et privat universitet i Manaus. Det blir frakta med folkevogna, gitt i gave av gatebarnfondet. Universitetet er forresten tipp topp moderne, fem ganger større enn Høgskolen i Bø. Det er den store forskjellen på fattig og rik som er problemet i Brasil. Kontakten med et slikt universitet er gull verdt for senteret.

I Manaus er det pop å være fra Norge!
Ola og Svein fra styret var i oktober på besøk. Gjett om varm velkomst – i dobbel forstand!
Ærlige, trofaste tilsatte, barn som omfavna oss og ei sol som stekte på himmelen. Vi
intervjua mange om tilstanden. Der det er mennesker, er det også problem. De har også
sine. Men det rår ei god stemning på senteret. For oss er det viktigste: Barn blir tatt vare
på! De blir sett, kjenner trygghet, blir vist interesse, får mat og får utvikle seg.
Men utfordringer er det. Og av og til feilgrep. Som da de satte et tidligere brødrepar fra
internatet som husfar i Osorios sjukdomsperiode. De blei vist tillit – og svikta! Heldigvis
kom Osorio tilbake – og nonna Rosa. På nytt er det ro og trygghet hos gutta.

Husfar Osorio og internatet står for trygghet, mat og framtid. Fem barn i Selmas familie fra slummen bor på et lite rom her nå. Jessica er 16, Yasmin 12, Veronica 15, Ida 13 og Ewerton 7 år gamle. De er nydelige, intelligente unger som vi håper skal bli berga fra en vanskelig oppvekst til innordning og jobb i samfunnet når de vokser til. Anettes tantebarn, Maren, med god hjelp av bestemor Hildegun, har nå samla inn 60 000 kr til hus for dem. Men foreløpig er det tryggest å bo på senteret. Og de sjarmerer besøkende fra Norge i senk!

Det er utfordrende å jobbe med skakkjørte gategutter og barn som har opplevd overgrep. Jeg beundrer stabens omsorgsevne og utholdenhet. Det er så mange varme mennesker i Manaus. Vi gleder oss over bygninger som er velfungerende. Men enda har de mye å lære om isolasjon av kjøleanlegg med medfølgende fuktskader. Enda trenger de opprustning av bygninger. Det er så dyrt å være fattig!
Yrkesopplæringsprogrammet gleda oss enormt. Det har vært en suksess! Snart 2500 fattige ungdommer i jobb – fantastisk! Fritidstilbudene fungerer også kjempefi nt. Det foregår alltid noe på uteplassen på senteret om ettermiddagen og tidlig kveld. Bevegelse, dans, kroppsbeherskelse, styrke, leik – det er kjempeviktig å styrke både kropp og sjel.
Skoletilbudet er naturligvis også fundamentalt for de ca. 30 som går der. I det hele rekker våre penger utrulig langt i Brasil, og de er så takknemlige at det er reint fl aut. Vi blir behandla som grever, de passer på oss og stiller opp for oss. Så mange nydelige mennesker som vi har blitt glad i! Det er viktig med fortsatt støtte. Mye får de også lokalt, men det er ustabilt. Anettes Gatebarnfond har betydd redning og gitt stabilitet og gitt muligheter til utvikling. Vi er glad for 13 år med NORAD-støtte. De gir ikke mer nå. Men vi må gå videre, bare med våre egne midler. Men også de når langt, når ei vanlig månedslønn der nede er 1700-2000 kr.

Svein Sannes Marthinsen

Resultatet etter 13 års arbeid med NORAD-støtte
Vi har mottatt 5,0 mill i støtte fra NORAD, og har sjøl bidratt med 1,6 mill kr, i tillegg til en stor frivillig innsats. Målgruppa vår er fattige barn og unge i en sosial risikosituasjon.
Uten vårt prosjekt ville alternativet for de aller fl este vært et liv med omsorgssvikt, rusproblematikk og kriminalitet, og med små utsikter til å leve et verdig liv.
Viktig for oss har vært kompetanseoppbygging og organisasjonsutvikling på senteret. En stor del av kostnadene har vært knytta til drift og lønninger, men vi har også brukt mye på investeringer i bygninger og utstyr. Den største enkeltinvesteringa var rehabilitering av skolebygningen, inkl. kjøp av nytt inventar. Bygget hadde i utgangspunktet generelt
låg standard, hadde fuktproblemer og ble til slutt klart helsefarlig å bruke. Yrkesopplæring har stått sentralt i hele prosjektperioden, og vi er veldig stolt av resultatene. Det nåværende yrkesopplæringsprogrammet innen kontorfag kom i gang i 1999. Elevene som tas opp, kommer fra fattige familier som har ikke midler til å ta høyere utdanning.

På internatet er det nytt at en jentefamilie er inkorporert. Her står de fleste oppstilt kl. 6.30 til morgenritualet før frokost, som er drikke pluss et rundstykke eller to. Ikke akkurat norsk næringskost! Nonna Rosa leder seansen med fast hand. Hun bor på et rom på internatet, Osorio på et anna lite rom, og de to utfyller hverandre utmerket. Rosa er et nært kontaktledd til kirka og menighetslivet på senteret. Osorio er sjølve kontinuiteten fra sin egen oppvekst på senteret, og han er godheta sjøl. Spiserommet er pussa flott opp med penger fra Lunde videregående skole!

De viktigste resultatene kan summeres opp slik:
  1. Det er servert totalt nær 2,5 mill måltider, herav ca 1 mill varme måltider. Dette inkluderer alle måltider for både barn og unge, medarbeidere og folk utenfra
  2. 2179 unge har gjennomført yrkesopplæringsprogram innen kontorfag. Det er inngått samarbeidsavtale med 41 bedrifter. Utdanninga er gjort relevant og er langt på veg finansiert av bedriftene.
  3. 30-50 unge har fått noe yrkesopplæring innen snekkerfag, elektrikerfag, rørleggerfag og frisørfag.
  4. Gjennomsnittlig 216 barn i en sosial risikosituasjon har i disse åra hatt dagtilbud som omfatter spesialundervisning opp til ungdomsskolenivå, mat, fritidstilbud og sosial oppfølging, inkl. oppfølging av familiene.
  5. Gjennomsnittlig 34 gutter har årlig bodd på internatet. Botida har variert fra noen måneder til 13 år.
  6. Det er etablert nye tilbud: Fritidstilbudet ”Lek og lær”, capoeira, Jui-jutsj, bibliotek, bakerivirksomhet og butikk for opplæring med litt inntekt.
  7. Senterets bygningsmasse og infrastruktur er forbedra. Skolebygningen har gjennomgått omfattende rehabilitering.


Vi tar også med at:
  1. Folk i nabolaget har fått tilgang til bibliotek. Det er helse- og fritidstilbud for eldre.
  2. Folk i en vanskelig situasjon har fått mat og anna hjelp.
  3. Senteret har vært arbeidsplass for anslagsvis 250 årsverk.
  4. Senteret har utvikla samarbeidsrelasjonene til lokalt næringsliv og offentlige myndigheter.


Det har i vesentlig grad styrka senterets framtidige finansieringsgrunnlag.
Det har også skjedd mye positivt her hjemme som har muliggjort prosjektet:
  • Dagsverksaksjon ved Lunde videregående skole hvert år fra 2002.
  • Bø-russen har gitt overskuddet av russerevyen og støtta stiftelsens arbeid en rekke ganger.
  • Lokalrevyer i Bø har 3 ganger gitt overskuddet til prosjektet.
  • Konfirmantene i Bø har hatt en årlige aksjon for senteret med ofring i kirka siden 1998.
  • Elevbedrifter og lignende har gitt overskudd til stiftelsens arbeid.
  • Grupper av barn har fl ere ganger arrangert loppemarked og basarer til inntekt for stiftelsen.
  • Temadager ved barneskoler, ungdomsskole med diverse aktiviteter for å samle inn
    penger til prosjektet.
  • Barnehager har solgt barnekunst og lignende til inntekt for prosjektet.

Hva som ville skjedd uten vårt prosjekt? Den sentrale lederen i hele prosjektperioden, fader Pedro, sa i høst: ” Uten dere ville det trolig ikke vært noe sosialsenter her i dag”.

Vi takker for alle bidrag i året som er gått!
Nå er støtte fra Norad slutt, og vi er mer enn noen gang avhengig av private gaver for å kunne fortsette vårt arbeid.


Vi ønsker alle god jul og godt nytt år !
Hilsen styret
Inge, Svein, Inger-Lise, Jan-Erik, Elise og Einar
Mat er viktig! Noen får dagens eneste skikkelig næringsrike måltid på senteret. Omtrent 200 får mat hver dag, lunsj eller ettermiddagsmat. Anettes Gatebarnfond har bidratt og er gode å ha når andre kilder svikter, men nå har senteret greid å få så mye kontakt med lokale bedrifter og hjelpere at over 90 % av maten er gaver. Ikke minst den lokale kirka har vært aktiv med å skaffe givere.