Stiftelsen Anettes gatebarnfond er en humanitær hjelpeorganisasjon lokalisert i Bø i Telemark. Det primære formålet er å hjelpe gatebarn til en trygg tilværelse. Alle midlene går uavkortet til gatebarn og fattige barn i Brasil, ingenting går til honorarer i Norge. Vi baserer oss på frivillig innsats og har derfor helt minimale administrasjonskostnader. NORAD støttet stiftelsen fra 1997 til 2010.

Vi gir hjelp til selvhjelp! Gaver til oss kommer helt frem!

Det Nytter - Juni 2009


Skoleaktiviteter med nytt utstyr ogbøker til glede for mange!


















               
    
To livshistorier fra Centro Sosial Nossa Senhora das Graças

Denne gang presenterer vi to personer som har vært ved sosialsenteret CSNSG helt fra starten av vårt engasjement i 1997. José Melo da Silva ( Melo) har bodd på gutteinternatet hele tiden og har vært assistent for husfar Osorio. Vi har lært han å kjenne som en blid og pålitelig kar.
Ana Celia Andrade kommer fra et vanskelig hjem i slummen. I mange år gikk hun og søsteren Elisabeth en time morgen og kveld mellom hjemmet og senteret. Vi gleder oss stort over at det går så bra med disse to, og det viser at arbeidet ved CSNSG nytter!

Min livshistorie
José Melo da Silva:
Jeg ble født i kommunen Careiro Castanho, i Lago do Purupuru /Amazonas. Familien min er veldig fattig, vi er 5 søsken (2 menn og 3 kvinner). I barndommen sultet jeg. Jeg hjalp faren min på gårdsbruket. Vi dyrket mais, manioka (kassava), poteter og bønner, men det var ikke tilstrekkelig til livets opphold for familien.
En dag spurte faren min om jeg ønsket å gå på skolen, og jeg svarte ja. 11 år gammel startet jeg på skolen i Purupuru.
I 1988, da jeg var 16 år, tok faren min meg med til internatet på CSNSG. Jeg startet i 5. klasse på skolen der, helt fra starten hjalp CSNSG meg med å gjennomføre grunnskolen og ungdomsskolen.
I 2006 fikk jeg anledning til å studere pedagogikk på Fakultetet. Jeg er takknemlig overfor CSNSG og det norske folk, som gjennom Anettes gatebarnfond hjalp meg med å finansiere studiene på Universitetet. I 2009 vil jeg fullføre mine pedagogikkstudier, og en gammel drøm blir virkelighet. Jeg takker Einar og hele teamet som jobber for Anettes gatebarnfond, og det norske folk.


Historien til Ana Celia Andrade

Foreldrene mine er skilt, og gjennom barndommen har jeg hatt mange vanskeligheter. Moren min lider av mental sykdom, som skyldes skade etter fødselen. Jeg har to søsken, Luis Henrique på 29 år og Elizabeth på 20 år. Det var mor som underholdt familien etter separasjonen, på den tiden jobbet hun som assistent i en offentlig etat. Det var av den grunn at jeg ble plassert i barnehage allerede da jeg var ett år gammel. Da jeg var 6 år, ble jeg innskrevet på CSNSG og gikk der om morgenen. På ettermiddagen gikk jeg på den statlige skolen “Nossa Senhora das Graças”.
I denne perioden ble CSNSG et tilfluktsted for meg. Moren min mishandlet meg mye, og jeg minnes alle de gangene Senteret hjalp meg med å overvinne problemene hjemme. Jeg studerte, lekte og lærte håndarbeid på en profesjonell måte. Jeg hadde Ana Lopes som lærer i hekling, og hun tok seg av oss som ei mor. Senere lærte jeg tekstilmaling av tante Eliene, veving av tante Maria og brodering av tante Odalice Almeida, “art” av tante Andréa, og i andre timer fikk jeg ekstra støtte i arbeidet med skolefag av tante Nasa.
Som tenåring ble jeg innskrevet som ung lærling ved hjelp av senteret og fikk mulighet til å jobbe som assistent i administrasjonen på SEMEF – Det kommunale finanskontoret. Samtidig var jeg instruktør i hekling og veving. I denne perioden ble moren min arbeidsledig, og søsknene mine hadde ikke samme muligheter som jeg. Jeg begynte å underholde familien min.
I dag jobber jeg på CSNSG som administrasjonsassistent på pedagogisk avdeling og hjelper til i klassen for barn på 4 og 5 år og mottar minimumslønn. Hver måned får jeg finansiell støtte for moren min og til å betale husleie til tante Maria Socorro, hvor jeg bor.
De problemene jeg hadde i barn- dommen, ble overvunnet og forstått. Jeg skjønner hvordan jeg har vokst som kvinne og i jobbsammenheng. Jeg har ennå ikke realisert ønsket om å studere ved universitetet. Men jeg er takknemlig overfor CSNSG og personene som utdannet meg og for det som jeg lærer hver dag på pedagogisk avdeling gjennom å jobbe sammen med dem og i møte med utdanningen.


Stiftelsen i 2008

Stiftelsens samlede inntekter i 2008 var kr 540 950. Gaver fra støttemedlemmer utgjorde kr 84 140, andre gaver utgjorde kr 156 809. Støtte til prosjekt og administrasjon fra NORAD var kr 300 000 og renteinntekter kr 44 071.
I 2008 overførte vi kr 371 500 til “Centro Sosial Nossa Senhora das Graças”. Stiftelsens egenkapital er nå kr 979 604. Vi regner ikke med å få støtte fra NORAD etter 2009, og egenkapitalen gjør at vi kan følge opp senteret med betydelig støtte i årene framover.

Ombygging av skolebygget ble sluttført i 2008. Antall barn som får mat, skolegang og fritidstilbud kan derfor nå igjen økes til det normale på ca 250. Gavene fra Lunde videregående skole og Bø skule (i 2007) ble brukt til innkjøp av inventar og utstyr til skolen. Gaven fra Lunde videregående skole ble brukt til innkjøp av utstyr til guttene på internatet, som i 2008 har hatt et normalt belegg på 20- 30 hjemløse gutter.

Et eget program på senteret tilbyr lærlingplass / - opplæring for unge innen kontorfag. I 2008 deltok 356 elever i opplæringen, og siden år 2000 har i alt 2179 nå gjennomført programmet. Opplæringen skjer i samarbeid med 41 bedrifter. Programmet er rettet mot ungdom fra fattige familier og har vist seg å være vellykket ved at en stor del skaffer seg jobb etter endt utdanning.
I tillegg til dette har tilbudet om sosionom- og psykologstøtte til de unge fortsatt også i 2008. Mattilbudet har nå blitt forbedret ved at senteret mottar betydelig støtte til dette fra lokale bedrifter.
Styret takker alle givere for gaver og engasjement ! Ikke minst takker vi vår gode hjelper Ola Dvergsdal!

Hilsen styret
Inge Midtbø, Elise Fagerås, Inger-Lise Eriksrud Bergan, Svein Sannes Marthinsen, Einar Fagerås.